Seapetrol S.A, Ungt Entreprenørskap og studentorganisasjonen FRAM ved NTNU inviterer til Innovasjonssprint. En kveld for deg som er nysgjerrig på innovasjon, men som ikke nødvendigvis går rundt med den store idéen i lomma.

Den 17. februar på Gruva på NTNU kan du komme alene eller sammen med dine studievenner for en moro kveld med fokus på nysgjerrighet og innovasjon. Du trenger ikke å være gründer eller entreprenør for å delta, her er det rom for alle.

Praktisk informasjon

Hvor melder jeg meg på:
Velg problemstilling og meld deg på her (se casene lenger ned).

Hvem kan delta?
Alle studenter i Trondheim.

Kan jeg melde meg på alene?
Du kan melde deg på alene eller i grupper på inntil fem personer.

Er det en venteliste jeg kan melde meg opp på?
Om arrangementet er fullt, så kan du melde deg på venteliste her: info@seapetrolsa.com.

Er arrangementet gratis?
Arrangementet er gratis og det vil også være gratis mat og drikke under arrangementet.

Kan jeg melde meg av?
Send e-post til info@seapetrolsa.com om du ønsker å melde deg av, så går din plass til neste på ventelisten.

Program

15:30 - 16:00 Registrering - mat og drikke

16:00 - 16:30 Velkommen! Introduksjon til program og problemstillinger

16:30 - 17:15 Inspirasjonsforedra fra Federico Lozano

17:15 - 17:30 Pause

17:30 - 19:30 Workshop

19:30 - 19:45 Ferdigstille presentasjon

19:45 - 20:00 Øve til presentasjon og omrigg

20:00 - 20:30 Gruppene presenterer sine løsninger

20:30 - 21:00 Informasjon om premiering

21:00 - 22:00 Takk for idag!

Problemstilling #1 - Kunstig intelligens - helsetjenester

Hvordan kan kunstig intelligens brukes til å gjøre helsetjenester i små lokalsamfunn mer tilgjengelige — uten å samle inn eller lagre mer persondata enn nødvendig?

Mange små kommuner har få fastleger, lange avstander til nærmeste legevakt og begrenset tilgang på spesialister. Dette gjør at pasienter må vente lenge på hjelp eller reise langt for å få vurderinger som kunne vært gjort tidligere. Samtidig øker presset på helsepersonell, som må håndtere flere oppgaver på kortere tid. Kunstig intelligens kan for eksempel brukes til å sortere henvendelser, gi råd om egenmestring, støtte helsepersonell i vurderinger eller gjøre det lettere å følge opp kronisk syke pasienter. Utfordringen er å utvikle løsninger som gir reell støtte uten å samle inn mer informasjon enn nødvendig eller skape utrygghet rundt hvem som har tilgang til sensitive helseopplysninger. I denne oppgaven kan dere utforske tjenester rettet mot pasienter, pårørende eller helsepersonell, men dere må hele tiden ta hensyn til både nytteverdi, personvern og tillit.

Se Helsedirektoratets arbeid med kunstig intelligens i helsetjenesten og offentlig KI-veiledning på Helsenorge: https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/kunstig-intelligens/offentlig-ki-tjeneste-for-helserelaterte-sporsmal

Problemstilling #2 – Teknologi/IoT – Energi og bygg

Hvordan kan sensorer og IoT-data brukes til å redusere energiforbruket i offentlige bygg eller studentboliger, og samtidig engasjere brukerne? Kan dere lage et system som gjør det lett å se hvor det sløses, foreslår konkrete tiltak eller automatisk justerer innstillinger — uten at det oppleves som plagsomt, overvåkende eller vanskelig å forstå?

Offentlige bygg, universitetsbygg og studentboliger bruker mye strøm til oppvarming, lys, ventilasjon og utstyr som står på selv når det ikke er i bruk. Dette gir både høye kostnader og unødvendig belastning på miljøet. Mange beslutninger tas i dag uten god innsikt i faktisk bruksmønster: rom varmes opp selv når de står tomme, og ingen vet helt hvor energien “forsvinner”. Med sensorer og tilkoblede enheter kan man hente inn sanntidsdata om temperatur, belegg, luftkvalitet og strømforbruk. Utfordringen er å omsette disse dataene til en løsning som faktisk hjelper noen å handle smartere, for eksempel driftspersonell, studenter eller beboere. Behovet for bedre styring av energibruk i offentlige bygg og studentboliger er godt dokumentert, blant annet gjennom norske studier av energidata fra offentlige bygg, se f.eks.:

Problemstilling #3 – Trygge tjenester for eldre

Hvordan kan vi utvikle løsninger som hjelper eldre med å bruke digitale tjenester trygt, uten at det blir for komplisert eller teknisk krevende for dem?

Mange viktige tjenester har blitt digitale: bank, offentlige skjema, helseinformasjon og kommunikasjon med familie og venner. For mange eldre kan dette oppleves utrygt og forvirrende, spesielt når de stadig hører om svindel, falske SMS-er og e-poster, eller ser varsler de ikke forstår. Ofte er løsningene laget med utgangspunkt i teknisk erfarne brukere, og det blir forventet at man “bare forstår” hva som er trygt å gjøre. Resultatet kan bli at noen lar være å bruke tjenester de kunne hatt stor nytte av, eller at de tar sjanser de ikke selv ser risikoen ved. I tillegg viser forskning på digital inkludering i Norge at mange eldre opplever usikkerhet og barrierer i møte med digitale tjenester, til tross for at stadig flere tjenester blir heldigitale. I denne utfordringen skal dere utforske hvordan teknologi kan senke terskelen for trygg bruk: det kan være visuelle forklaringer, støtte fra pårørende, enkle kontrollsjekker, veiledning steg for steg eller løsninger som oppdager og varsler om mistenkelig aktivitet. Målet er å kombinere trygghet med enkelhet, slik at eldre får mer mestringsfølelse og mindre frykt når de bruker digitale tjenester.

Noen kilder:

Problemstilling #4 - Rekruttering – rettferdig vurdering av søkere

Hvordan kan en digital løsning bidra til at jobbsøkere med ulik bakgrunn får vist fram kompetansen sin på en mer rettferdig og inkluderende måte? Hvordan kan dere lage et verktøy, en tjeneste eller en metode som oppleves rettferdig, motiverende og lett å ta i bruk for begge parter, og som ikke låser seg til én bestemt bransje eller utdanningstype?

Norsk og europeisk arbeidslivspolitikk legger stor vekt på likebehandling og ikke-diskriminering i arbeidslivet, og peker blant annet på at rekrutteringsprosesser skal være fri for diskriminering og åpne for personer med ulik bakgrunn; https://nlsnorwayrelocation.no/your-right-to-equal-treatment-in-the-workplace-in-norway/

I mange ansettelsesprosesser vektlegges CV, karakterer og tidligere stillinger svært tungt. Dette kan gjøre det vanskelig for nyutdannede, folk som har byttet retning, eller de som har erfaring fra frivillighet, omsorgsarbeid eller uformelle prosjekter å bli tatt på alvor. Samtidig har arbeidsgivere begrenset tid til å lese søknader og vurdere kandidater grundig.

Teknologi gir nye muligheter for å vise fram hva man faktisk kan, gjennom prosjektporteføljer, praktiske oppgaver, videoer, simuleringer eller strukturerte tester. Utfordringen er å lage en løsning som både hjelper kandidater med ulik bakgrunn å løfte fram sine styrker og gjør det enklere for arbeidsgivere å se forbi tradisjonelle “filter”. Noen store selskaper setter fokus på dette, eksempelvis Jotun: https://www.jotun.com/ww-en/about-jotun/sustainability/social/diversity-and-inclusion-in-jotun-norway

Problemstilling #5 - Undervisning og læring – gruppearbeid og Eksperter i Team i høyere utdanning

Hvordan kan teknologi brukes til å gjøre gruppearbeid i høyere utdanning – for eksempel i tverrfaglige opplegg som Eksperter i Team ved NTNU – mer engasjerende og rettferdig, slik at alle gruppemedlemmer får bidra på sin måte?

Gruppearbeid er en sentral del av høyere utdanning, både for å trene samarbeid, prosjektarbeid og problemløsning. Ved NTNU er dette særlig tydelig i Eksperter i Team (EiT), der studenter fra ulike studieretninger jobber sammen om komplekse, samfunnsrelevante utfordringer. Mange studenter rapporterer at slike opplegg gir verdifull erfaring, men også at det kan være krevende: noen gjør mye mer arbeid enn andre, noen faller ut underveis, og det kan være vanskelig både for gruppen og faglærere/veiledere å ha oversikt over hvordan alle bidrar. En nyere studie av masterstudenter i Norge viser at spesielt nettbasert gruppearbeid preges av fravær, tidskollisjoner og ulike prioriteringer, noe som gjør det vanskelig å få jevn innsats og godt samarbeid til å fungere: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12466073/

Samtidig har studentene ulike timeplaner, arbeidsformer, faglige styrker og grader av digital erfaring. De bruker ofte mange forskjellige verktøy for kommunikasjon, dokumentdeling og planlegging, som ikke nødvendigvis fungerer godt sammen. Dette kan gjøre det vanskelig å få til god flyt i arbeidet og å skape en opplevelse av rettferdighet og felles eierskap til resultatet.

Viktige utfordringer i denne sammenhengen er:

Hvordan kan løsningen hjelpe grupper med å fordele roller og oppgaver på en måte som utnytter ulike styrker?
Hvordan kan verktøyet bidra til å synliggjøre innsats og fremdrift uten at det oppleves som overvåkning?
Hvordan kan man støtte ulike måter å bidra på (faglig innhold, organisering, visualisering, testing, formidling) og samtidig gi faglærere/veiledere et bedre grunnlag for vurdering?

Utfordringen er å designe en løsning som oppleves som en støtte for studentene, ikke som nok et kontrollsystem, og som kan brukes i tverrfaglige undervisningsopplegg som EiT – men også overføres til andre typer gruppearbeid i høyere utdanning.